..: heisen :..

Jeg er fortsatt her, på nøyaktig samme sted som for tre år siden. Det føles som jeg har tatt heis opp og ned igjen: Millioner av ganger har jeg trykket på den samme knappen og sett dørene lukke seg sakte ved et pling. Jeg kjefter på en venn fordi han ikke har kommet over henne som ikke ville dele hånd med han. Det er.. et år siden. Også står jeg der, i den dumme heisen og sier hei til fremmede mennesker når de kommer inn. Som om det er helt vanlig? Jeg har vel ingen rett til å be han komme seg videre når alt jeg gjør er å bevege meg sakte mellom etasjene. Livet er så innmari kort, kanskje er det over i morgen eller om 60 år. Det vet man jo ikke, og da er det rett og slett for trist når alt jeg har på papiret er at jeg er innmari god på heis. Sånn kan det ikke være. I dag gikk jeg opp alle trappene, og hvis du har en utfordring som ikke har med heis å gjøre –gi meg den. Jeg kan ta heis en annen dag, det går alltid en heis.

..: avrunding :..

Noen etasjer lengre ned var det glade mennesker som sang på gamle sanger, kvelden var som limt på et lerret og ingenting annet betydde noe. Det er siste kvelden på balkongen hos han. Jeg presser fotbladet mot det kalde rekkverket, ser inn i flammene på stearinlysene og kjenner at smilet brer seg over ansiktet. Sommeren har hvert av den uvanlige sorten, og lettelsen for at den er over utgjør nok den største delen av smilet mitt.

Jeg har låst kontoret mitt og levert fra meg en oppgave på 98 sider, som jeg har fått tilbake med en bokstav på. Du er blant de beste sa veilederen min. Jeg vet ikke om jeg skal ta det personlig eller faglig ettersom han har spurte om det var upassende å be meg ut på middag.

Om bare noen dager skal jeg være student igjen, og det er egentlig mot all odds. Bare tanken på nytt pensum gjør meg litt ør i toppetasjen, men jeg har ingenting å tape på et forsøk.

Uttalige ærlige timer på balkongen har blitt til en 3 års plan, sammen med han. Det er fint og skummelt på samme tid. 3 år er veldig lenge, om tre år er jeg over 30 år og burde kanskje være mamma? Det inngår for øvrig ikke i planen. Isøde og familie inngår i planen, jeg sammen med han et helt nytt sted er selve planen. Jeg gleder meg selv om det er et år til, det er fint å ha noe å glede seg til.