February 7th, 2008
Det er to ting her i livet man ikke trenger å jobbe for, hybelkaniner og at tiden skal gå. Først nevnte kommer av seg selv, og tiden går –som vi alle vet- alt for fort. Og for min del, så er det alltid sånn at når jeg må jobbe med noe, så tror jeg konsekvent at jeg har valgt feil. I eksamenstiden når jeg må jobbe for å få pensum inn i forståelsen, så tror jeg alltid at jeg har valgt feil fag. Dette på tross av mine 9 år på samme fakultet. Når han som er kjæreste sier at jeg har en feil og at vi må jobbe oss gjennom dette, da har jeg åpenbart valgt feil gutt. Det er jo til syvende og sist meg det er noe feil på, det er jeg som må jobbe med meg selv for å innse at livet ikke bare blir servert. Jeg får det, med den muligheten til å leve det. En slags jobb, som betaler seg i alle de herlige øyeblikkene. Jeg føler at jeg er på et konstant jobbintervju med meg selv, hvor jeg ikke blir enig om arbeidstid og fordeling. At det skal være så vanskelig å velge riktig.
Legg igjen en kommentar
