..: sjalusi :..

På bussen sender jeg en sms til en venn, noe om at jeg hater kvinner med barnevogner. Jeg lar skoen rulle over grusen på gulvet, prøver å få ut litt av aggresjon. Later som jeg er rolig og avbalansert. Jeg går av bussen og han ringer, lett ler meg inn i øret. Jeg legger ut om den traumatisk opplevelsen som er verdens minste bagatell, opplevd av meg, helt uten perspektiv. For sannheten er at jeg hater de ikke, jeg syntes mange av de er verdens søteste nybakte mammaer. Som stolte strever rundt i byens trange, våte og fulle gater. De drar på de enorme barnevognene med det mest dyrebare de eier i. De truer meg, rett og slett. Jeg skulle selv være en av de, og den skuffelsen av å ikke være det gjør meg litt bitter og veldig utolerant. Det er veldig ubehagelig, derfor jeg erkjenner jeg det.. for første gang i mitt liv er jeg sjalu.

2 kommentarer

1. Jorunn skrev:

   Kjenner kjensla. Men samstundes, etter å ha vore hos vener med barn, så tenkjer eg at det er godt å vere sin eigen sjef, og styre alt sjølv. Og eg er mykje eldre enn deg

   
   

   17 March, 2008 at 1:24 pm

2. elisabeth skrev:

   phu.. godt å lese! Jeg føler meg tidvis pillråtten

   
   

   20 March, 2008 at 2:25 am

Legg igjen en kommentar